Utstillinger

2-24. September 2017
Galleri Arctandria

Gunn Vottestad er kjent for sine stemningsfulle og ofte melankolske skildringer av hus.

Det er en glede å åpne høsten 2017 med en ny separatutstilling med denne folkekjære kunstneren!

… sa huset 

Jeg lukker sjelden begge øynene mine når natten kommer. Jeg må få med meg alt som skjer. Himmelen med nordlys, med månen, med regnet og kanskje et tordenvær. Jeg ser med mitt ene øye, som menneskene kaller vindu, at nå kommer våren. Jeg fornemmer det, og kanskje smiler jeg litt med ytterdøren, som for det meste er lukket. Jeg ser også på havet som kan bulder eller suse eller rulle frem og tilbake sånn at jeg nesten sover med øynene åpne.

Jeg har nemlig et øye til, men det lukker jeg ofte.
Man kan vel kanskje lure på hva som befinner seg innenfor mine fire vegger.
Det gjør jeg også, for min sjel klarer ikke helt å ta i tu med alt som har foregått her gjennom tidene.
Men nå er jeg alene med meg selv. Ingen bor her nå. Jeg er omtrent 80 år og ble skapt her i Vesterålen – av en fisker og kona hans som hjalp til så godt hun kunne. Det ble grunnmur og jordkjeller. Der skulle potetene være. Der skulle barna vaskes i en sinkbalje hver lørdag, og der vasket moren klær og hengte ut på snora i vinden. Det ble en førsteetasje, og da ble det litt problematisk. For skulle det være vinduer overalt slik at man kunne se ut overalt? Jeg er glad for at mannen og kona ble enige om at slik skulle det ikke være. Det kunne til og med være nok med ett øye.

Månen seiler jo, så den kommer før eller senere fram til det enøyde meg, som er huset. Men de endte opp med to.
Loftet i andre etasje har fire soverom, kjøkkenloftet, stueloftet, littjeloftet og arken. Så jeg har nesten mer plass der oppe enn her nede. Barna rotet hele tiden. De lekte med papirdukker, de snokte i gamle brev de fant på mørkeloftet, som er loftet over loftet.
Men nå må jeg ta en pause. Himmelen blir så rød. Det er solnedgangen som nærmer seg. Jeg puster med kjellerdøra, som er litt på klem og åpner begge øynene denne gangen. Det er som om jeg hører barna hyle og skrike og leke. Jeg synes også jeg hører de små potetene i kjelleren snakke med hverandre. Men det er jo bare fantasier, for potetene er jo ikke der lenger.
De to, faren og moren, ville grytidlig i morgen ha sittet ved kjøkkenbordet og sett utover havet. Dette havet, som lager hildringer i luften sånn at øya der ute i horisonten blir til en kirke – eller et slott – eller til bare en snute som står rett opp. De ville ha sittet der og pratet lavt og drukket kaffe. Så ville hun ha gått inn i stua og lukket det ene øyet mitt som har vært åpent lenge.

Eva Lind Karlsen, Oslo

Utstillingen åpner lørdag 2. september kl. 12

Kunstneren er selv tilstede.
Vi serverer en enkel forfriskning.
Ta gjerne med deg noen.
Velkommen!

Ønsker du en forhåndsvisning?
Ta kontakt på tlf 934 37 720 

Vær oppmerksom på noe endrede åpningstider:
Onsdag – fredag 12-17. Torsdag 12-18.
Helg 12-15. Mandag og tirsdag lukket.