Omtale i Aftenpostens Kunstguide Mars 2023
En vakker bildehistorie
Denne lille vakre historien fikk jeg tilsendt fra en av mine kjøpere og synes den er verdt å dele:
En fortelling om nærhet og avstand
Mvh Gunn»
Klokka er ett minutt over ni, om kvelden den 6. februar 2019, da mailen tikker inn.
Jeg skynder meg å finne fram telefonnummeret, for å ringe opp med det samme. Litt før jeg er ordentlig forberedt, egentlig.
Jeg ringer.
Les Intervjuet på Tekstualitet.no
Hus
Av Kristin Josefine Solstad
Kunstsentralen Nord
Utdrag fra kunstkatalog 2018
Vårt hus er vår borg, vårt private rom, der historier er gjemt, der vår indre lever og har levd. Ingen kan trenge seg inn, om vi ikke er invitert. Husene kan skjule oss for omverden. Hus reflekterer våre liv. Enkelte av oss «leser» husenes historier i et større perspektiv, og kler dem nakne. Så står de der og avslører våre mest sårbare sinn. Vi kjenner oss igjen, kjenner vår historie, vår utilstrekkelighet, og likefullt vår robusthet..
Kunstner Gunn Vottestad (1949) er en av de få som klarer å formidle våre følelser og opplevelser gjennom sine visualiserte hus. I snart 20 år har hun malt karakteristiske poetiske kysthus.Disse ble bygget i enkle materialer etter 2.verdenskrig som et ledd i gjenoppbyggingen av Norge. Dette gjaldt spesielt Nord-Norge, etter at vår landsdel ble brent og bombet. Disse kysthusene er kunstnerens åre. I husene finner vi både vår ytre og indre historie. Denne katalogen gir oss et innblikk i kunstnerens visualiserte hus. Vottestad er en av de første i Norge som viet sin kunstneriske løpebane til disse karakteristiske husene. Denne kunstkatalogen presenterer 20 av kunstnerens verker, over temaet hus. Det første huset vi har med er fra 2001 og det siste er fra 2018.
Gunn Vottestad er født og oppvokst på Myre i Vesterålen. Hun er bosatt i Oslo og har også hus i Nyksund i Vesterålen. Kunstneren pendler jevnlig mellom nord og sør i landet.Vottestad startet sin kunstneriske utdanning i Tyskland der hun blant annet gikk i lære hos maleren Hans Kôhler. Deretter tok hun kurs ved Folkeuniversitetet i Stuttgart, etterfulgt av 3 år på Kunstskolen i Oslo, to år på Folkeuniversitetet og ett år på daværende Oslo tegne-og malerskole. I 1997 debuterte hun med separatutstilling. Vottestad er også grafiker, men denne kunstkatalogen viser kun kunstnerens oljemalerier over temaet hus. Kunstnerens verker selges i over 40 gallerier over hele landet i dag.
Husene til Vottestad reflekterer vårt indre og ytre rom. Kunstneren fant inspirasjonskilden til husene hos sin datter Bea, som mangler språk. De ensomme, melankolske husene bærer preg av dette. Like fullt ser vi spor av mennesker, av historier, og forfedrenes liv. Sporene gir husene sjel. Bare i enkelte verk finner vi mennesker. Husene til Vottestad er fremstilt i en grov stil som reflekterer den råe eller barske nordnorske naturen. Av kunstnerens grove malestrøk, farge lagt på farge, har det vokst frem de uperfekte gamle husene. Lyssettingen i verkene er frembrakt av Vottestads vibrerende koloritt.
Husene til Vottestad kan minne litt om den maleriske modernismen vi finner i tyske Gabrielle Müntes (1877-1962) kunstnerskap. De primitivistiske trekkene i formen som uttrykker indre opplevelser, er også grunnforståelsen hos ekspresjonistiske malere fra sist på 1800 tallet.Et av hovedmålene til ekspresjonistene var å påvirke menneskenes følelser direkte, uten å gå omveien om tanken, og det er nettopp det Vottestad gjør. Husene til Vottestad reflekterer og kommuniserer direkte med våre følelser. Vi aner også et slektskap til en annen tysk ekspresjonistisk maler/grafiker, Emil Nolde (1867-1956) i Vottestads kunstnerskap. Som Nolde, har Vottestad en sterk koloritt, og strøkene er mer eller mindre oppløst, i hvert fall grove og ujevne. Vi kan også se spor av slektskap til vår norske Rolf Nesch (1893-1975). Nesch tilhørte også den ekspresjonistiske maletradisjonen. Vi kan ane likhetstrekk, ikke bare i teknikk, men også i valg av motiver. I Neschs verk «Lofotfiskerne trekker garn» fra 1936-37, møter vi det direkte, robuste og råe som også er å finne i Vottestads hus. Ekspresjonistisk maletradisjon kan sies å stå sterkt i Vottestands kunstnerskap, både maleteknisk og innholdsmessig. Likevel ser vi en egen vri på den maletekniske fremstillingen hos Vottestad. Kunstneren jobber med få farger i hvert verk, og det er heller nyansene i samme farge som skaper lys og liv i hennes verk. Derav kan vi få en optisk opplevelse av vibrerende koloritt.
Danse mine hus
Omtale av Jan Henrik Stemland
Utstilling Galleri Fenka
Oktober 2016
Nyksund
Oktober 2016
Et fraflytta fiskevær i Vesterålen. Nå revitalisert med kunst, kafeer og kunstnere.
Nyksund ligger i Øksnes kommune i Vesterålen, langt ute på den ytterste spiss. Der storhavet står rett inn og bidrar til dramatikk både på land og til havs. For mange år siden var dette et blomstrende fiskevær, men tidens krav til omlegging i infrastruktur og lønnsomhet tvang mange små samfunn langs kysten til å legge inn årene. Nyksund var ett av disse samfunnene.
Tiden gikk, og forfallet økte. Det var til slutt bare måkene som trivdes her. Men så ble stedet oppdaget på ny. Av noen tyske og unge ildsjeler som likte det karrige landskapet og den ville naturen og ville prøve å få til noe her. Det ble kafeer, og turistene kom. Etter hvert kom det flere som åpnet kafeer og gallerier, og kunstnerne kom også. Nå er det ikke et eneste ledig hus å oppdrive i Nyksund. Nå kommer folk fra hele verden hit. De sier at her finner de noe de ikke har funnet noe annet sted i verden.
Enkelte tar seg en dagstur, og lar det blir med det. Mens de aller fleste kommer tilbake. Andre blir grepet og tar steget ut og blir her for en kortere eller lengre periode i livet sitt.
Billedkunstneren Gunn Vottestad tilbrakte sitt første leveår i Nyksund, men vokste ellers opp på Myre i Vesterålen. Hun har nylig sikret seg et av de siste ledige husene i Nyksund.
Sommeren 2016, – fra 1. til 15. juli, er hun aktuell med en utstilling i Galleri 8439, Det var en gang et fiskevær. Bildene er inspirert fra filmen med samme navn, fra 1971, laget av Knut Andersen og Nicole Macé. Galleriet er bygget inn i en av bryggene og består av en hvit boks og en sort boks. Maleriene vises i den hvite, mens filmen, som er utgangspunktet for bildene, vises i den sorte boksen.
… sa huset
Faksimile fra Klassekampen 20.03.2017 av Eva Lind Karlsen
Kjære Gunn,
Denne historien hadde
ikke blitt til uten sterk inspirasjon fra
bildene dine.
Takk for at du vil ha den og all mulig lykke og hell videre.
Hilsen tante Eva